I mangel av et bedre uttrykk...

What's all the buzz about? Jeg har vært på diverse strikkefora lenge nok til å ha fått med meg side opp og side ned med lovprising av SELVESTE Wollmeise, den hellige gral innen sokkegarn. Guds gave til strikkeren. Det mest fantastiske av det fantastiske innen vanvittig fantastiske ting som produseres! Beklager overforbruket av ordet fantastisk, men skal man tro det som skrives, så er det det eneste ordet som er verdig for å beskrive denne nydeligheten i garnformat. Det lages tråder om når garnet en sjelden gang legges ut for salg, og ivrige tilhengere forteller ærbødig hvilke farger de har endt opp med denne gangen, og ikke minst hvor heldige de var som slapp til gitt at det er helt vanvittig trøkk på hun som farger dette garnet (aner jeg kanonisering snart?) Jeg har fulgt sånn halvveis med.

Men før eller siden blir selv den mest ihuga motstander hjernevasket. Fordi jeg ikke gidder å bruke fredagsformiddagene på å sitte og vente på at en garnbutikk på nett skal åpne, så kjøpte jeg second hand. Noen andres hellige stash, med andre ord. Endte opp med to nøster, og det første som slo meg var: Hva i svarte er dette...? Eller siden man er nordlending: ka farsken! Garnet kjentes ut som bomull! Det så også ut som bomull! Er det en ting i verden jeg misliker mer enn lutefisk og pushy rullatordamer, så er det bomullsgarn. Særlig sånn stivt som snurrer alle veier og sliter huden av fingrene før man er ferdig med opplegginga.

Vel. Dette var ikke SÅ ille. Det var egentlig ganske greit til mistenkt bomullsgarn å være. Dessuten er jo fargen fin? Magnolie dark heter den, forresten. Men altså, jeg ble på ingen måte imponert, så jeg spør igjen: Hva er egentlig så fantastisk med Wollmeise? Sjalet ja.. Det har nok de fleste sett før. Haruni med glattstrikket "kropp". Jeg klødde meg litt i hodet underveis, men endte opp med 249 masker før jeg begynte på mønsterkanten. For de som har sett på mønsteret, så vil dette si at jeg droppa mønster A, og kutta ut noen økinger og fellinger mellom bladene på mønster B, som er kanten. Å felle av med heklekrok var noe nytt for meg, artige greier! Det er laget løkker på 6 luftmasker mellom hver 3 eller 4 masker som er heklet sammen, alt etter hvordan det passet med mønsteret. Kanskje det bare er inbilning, men mener dette gikk fortere enn å felle av på den "konvensjonelle" metoden, kanskje fordi det ikke finnes noe som er kjedeligere enn ei laaang avfelling etter å ha strikket et sjal fra nakken og ned.

I mål!

Hva gjør man egentlig på en 10 timer lang busstur til Sverige, for så å leve campinglivets glade dager ei drøy uke? Hekler, så klart! De som har lest bloggen min vet kanskje at jeg er fryktelig god på å begynne på tepper og pledd, men veldig lite flink til å fullføre dem.. (se nest nyeste post, enda et feilet pleddprosjekt) Noe har blitt gitt bort, noe kastet og mesteparten bare glemt.. Dette kom jeg altså i mål med, og det tok faktisk under et år i tillegg!

Dette er ei oppskrift fra Garnstudio. Garnet er Delight, også det som brukes i orginalen. Jeg har brukt lilla Sandnes mini-alpakka for å hekle sammen rutene, og lage en bølgekant rundt. Gikk litt bort fra orginaloppskrift ved sammenhekling, men har ellers holdt meg til det som skal gjøres. 140 ruter ble det til slutt, og jeg mener det gikk med 14 nøster totalt, pluss garn til kant og sammenhekling. Har prøvd å kjøpe de mest fargerike utgavene av Delight for at pleddet ikke skulle bli så mørkt, men synes kanskje ikke jeg lyktes så veldig bra med det. Har litt lyst å kjøre i gang med en ny utgave, men da ved å bruke et av sokkegarnene fra Noro som har litt mer interessante fargesammensetninger.

Pause fra strikkinga

Det er som regel slik at så fort jeg får en ide, så baller det fryktelig på seg, og jeg starter på flere prosjekter som har en viss sammenheng med denne ene ideen. I dette tilfellet gjelder det soverom. Jeg har to stk, et lite stappfullt av leker - og et stort som ikke inneholder annet enn ei dobbelseng og et gammelt sminkebord fra 50-tallet da møbler skulle være små. Derfor fant jeg ut at frøkna og jeg rett og slett skal bytte soverom. Så får hun litt mer plass til lekene sine, og jeg får et mindre rom som er litt enklere å innrede penere.

Nytt soverom = nytt pledd. I den anledning fant jeg frem 16 nøster Eskimo som en gang skulle bli et vognteppe og noe annet jeg helt har glemt hva er. Jeg kjøpte noen flere nøster (ingen unnskyldning er for liten til å stikke innom Husfliden) og fant et mønster på noen særdeles storvokste oldemorruter på Garnstudio sine nettsider.

Jeg heklet mye mer før enn nå, men det var koselig å gjøre det igjen, selv om krok størrelse 10 er litt mer tull og ball enn en tynnere og mer håndterlig. Men det går unna! Etter under et døgns ivrig hekling er allerede 9 av 24 ruter ferdige. Dette er altså det første av veldig, veldig mange påbegynte teppeprosjekter jeg ser enden på. Hurra for store kroker!

Lue med jåleri

Det beste som finnes må være å gå i garnbutikker og bare tafse.
Se på farger, kjenne på nøster og fantasere om hva de hadde blitt fine som hvis man laget noe. Det skjedde også denne gangen, og jeg greide ikke å dy meg, men måtte kjøpe to nøster, selv om prisen var særdeles stiv. Og det var bare 68 meter på hvert nøste. Jeg klarte rett og slett ikke motstå en blanding av baby alpakka og hele 16% kasjmir, selv om to fattige nøster skulle koste meg 150 kroner!

De to nøstene passet bra til et prosjekt jeg hadde i kø på Ravelry, Mario Beret. Ei veldig enkel, litt posete lue som har blitt litt mer interessant ved å hekle på en rosett med litt filtet jåleri. Jeg følte meg ikke så bevandret i nålefilting, så løsningen for meg ble å sy på en blekksprut jeg virkelig håper ikke ruster, samt noen perler.
Så fant jeg ut at Kasjmir Alpakka egentlig ikke er så godt egnet til luer, med mindre de sitter litt strammere enn denne gjør. Garnet er altfor glatt, så jeg er redd den kommer til å skli ned i øynene både titt og ofte.
Jeg er veldig fristet til å kjøpe mer av garnet, men med den prisen blir det neppe akuelt. Hadde Sandnes derimot laget en tynnere versjon, kanskje noe i samme tykkelse som Sisu og Mini Alpakka, så hadde jeg virkelig ikke klart å la dem bli værende i butikken.

Hjemmespunnede småsaker

Av og til får jeg ideer, og ikke alle er like gode. I lang tid har jeg kikket litt på Folktale sitt Patchwork Handspun garn på Ravelry, og likt vottene folk har strikket av det. Uten noe nærmere analyse slet jeg løs små biter av fiber jeg mente kunne passe, og spant dette opp på et par timer. Ca 100 gram holdt akkurat til et par votter, og jeg klippet bort enkelte partier som ble for mørke eller rett og slett stygge. Nå kan mangt og meget sies om sluttresultatet, men jeg liker dem på et vis.
36 masker improvisert mønster på pinne 6 ble akkurat passe stort til mine hender.

Men i ettertid ser jeg at jeg burde holdt meg til ene enden av skalaen, ikke bare spunnet opp alt jeg fant for godt. Hadde jeg f.eks holdt meg til brun, rosa, hvit, gul og lilla hadde resultatet blitt ganske så annerledes. Kanskje noe som kan forsøkes senere. Men på den annen side; hvor mange par votter trenger man egentlig?

Et annet spinneprosjekt endte i denne lua, Gretel. Jeg er helt forelska i dette mønsteret! Ysolda er utrolig flink til å lage mønstre og presentere dem på en enkel måte, dette mønsteret forklarer enkelt hva du skal gjøre hver eneste omgang,og gjør det superenkelt å holde oversikt.Lua ser innviklet ut, men er det overhodet ikke. Det er helt klart mye fletting, og omgangene er temmelig drøye midtveis, men synes det gikk rimelig kjapt likevel.
Denne lua har jeg forsøkt meg på to ganger før, og begge gangene har det blitt mislykket. Grunnen til det er at jeg har valgt for tykt eller for stivt garn, og har endt opp med en stor ball på hodet som har fått meg til å se ut som en sopp!

Løsningen for meg for å få denne lua vellykket ble å bruke tynnere garn enn jeg har gjort før, ikke å gå opp på pinnestørrelse. Med 212 masker (tror jeg) på det meste blir denne ganske så romslig.


Garnet til denne er også hjemmelaget. Det er en silke/merino-blanding jeg kjøpte hos Spinnulla den gang da. Butikken ser ut til å være lagt ned nå, desverre. Dette er den fineste fiberen jeg noensinne har spunnet, pent behandlet og lett å dele i lange, tynne "garnpølser" som gjør at spinninga går betydelig fortere enn hvis man sitter og drar ut av fibertops av full bredde, slitt av i kortere stykker (som jeg har gjort før)

Goble goble?

Det nærmer seg høysesong for pastellfargede fugler, og i den anledning passet det så klart perfekt å strikke rosa flamingoer! Fant dette mønsteret helt tilfeldig på Ravelry og ble helt forelska, så gikk i gang med å lage dem før jeg egentlig fikk anledning til å kjøpe det garnet jeg skulle bruke på dem. Egentlig skulle grunnfargen vært lilla og fuglene ikke av hjemmespunnet garn som reiser seg etter vask, men ka farsken. Fornøyd!
Mønster fra SpillyJane
Garn: ganske nøyaktig ett nøste brun Finull, og en ukjent mengde hjemmefarget og spunnet garn av alpakka, merino og bluefaced leichester.
Dette var et litt snodig mønster, hvis du sammenligner med typiske norske. Vrangborden er kort, og mønsterdelen er mye lengre enn det vi er vant til. Kjempeartig å strikke.. så synd det plutselig ble vår så de må ligge i skapet!

Hvor svimmel og klønete er det mulig å bli?

See, jeg har strikket en jakke! For første gang i mitt liv har jeg laget et stort plagg til meg selv (som ikke har vært et sjal) og for å feire det hele brukte jeg nesten 150 kr på knapper og målte nøye opp med knappenåler og det hele før jeg satte meg for å sy i knappene. Og så glemte jeg å følge med på mønsteret...
Det er altså forskyvet med halvannen cm, og det greide jeg ikke å oppdage før jeg hadde tatt bildene..

Mønsteret er fra Garnstudio, og kan finnes her.(etter at jeg skulle finne linken så jeg på bildet at Drops har gjort akkurat det samme som meg på sin jakke, mønsteret er skjevt også der) Denne var litt tungvint å strikke fordi det var umulig å forutse hvor stramt jeg måtte holde garnet på begynnelsen og slutten av mønsteret, når jeg har brukt den litt får jeg se om jeg må klippe opp og stramme noen av trådene på mønsterfargen.
Jeg har hatt lyst å strikke denne kjempelenge, og i denne spesielle fargen fordi det får jakken til å se litt retro ut. Jeg har brukt tynn alpakka fra Du store alpakka, spent på hvordan den nupper sammenlignet med Drops sin. Men først må altså knappene sprettes av og sys i på nytt. Sukk.

Effektiv daffesøndag

Egentlig er ikke søndager så verst. Jeg får gjort ting jeg ellers ikke prioriterer, som å rydde i garnet mitt. To stappfulle bæreposer med tjukt sokkegarn, bomull og et slags merkelig effektgarn med nylon, glitter og mohair (nei, jeg var ikke ved mine fulle fem da jeg kjøpte det) har blitt fylt, og det jeg vil beholde er pent sortert i 6 30-liters plastbokser. Og en skittentøykurv som sikkert tar 100 liter. Altså har lageret minket litt, og det er jo alltid bra?

Strikkepinnene går som aldri før, jeg har mistet fullføringskomplekset mitt, og den ene tingen etter den andre blir faktisk ferdig! Først ut er denne vesten, Autumn Leaves fra Pickles. Jeg har strikket den en gang før, da i Smart. Det var ingen behagelig opplevelse, man må slite litt i garnet når man strikker stjernene. I allefall trodde jeg det. Alt gikk så mye bedre med et mykere garn, extra fine merino (også fra Pickles) var bedre for mine ømfintlige puselanker.

Selv om jeg er kvitt fullføringsvegringen min, så er ikke alle problemer vekk; jeg har fortsatt en hang til å starte på en hel haug prosjekter samtidig. Så nå strikker jeg kimonojakke fra Sweaterbabe, estiske votter, hekler pynt på lue og fant nettopp disse fantastiske flamingovottene jeg MÅ lage!

Snadder!

Frokostblanding er jeg veldig glad i. Men det er alltid noe feil med dem man kjøper! Enten er den for søt, eller så er det steinhard tørket frukt, eller så inneholder den noe jeg ikke synes er så godt, som f.eks tørket banan. Jeg har kun en eneste gang funnet en perfekt frokostblanding, og det var i Sverige. Så hvorfor ikke lage sin egen? Det er på ingen måte noen heksekunst!
For noen år siden så jeg Nigella Lawson lage frokostblanding på TV, og ble inspirert av denne. Jeg husker hun hadde i kakaopulver, olje og "apple sauce", som jeg byttet ut med eplesyltetøy.
Det hele er veldig enkelt. Jeg har blandet store havregryn, 4-korn, hasselnøtter, pistasjnøtter, solsikkekjerner, linfrø og svarte sesamfrø sammen med litt honning, eplesyltetøy og olje. Så har jeg hatt i Valrhona kakaopulver (skikkelig god kvalitet, smaker og lukter himmelsk sammenlignet med Freia). Deretter har dette blitt blandet godt og ristet i ovnen, ca 30 min på 150 grader. Etterpå har jeg hatt i noen never knust cornflakes siden det også fantes i skapet. Nam!
Noen forslag til hva jeg kan putte i frokostblandinga neste gang?

nytt sjal, persiennesolstriper og vårfølelse!

Her ble det mange bilder på en gang! For ei lita uke siden ble jeg ferdig med dette strikke foran TV-prosjektet, et sjal i rillestrikk.

Dette er strikket i 2 forskjellige typer garn, vanlig lysegrå alpakka og et garn i grått og lilla jeg har spunnet selv som hadde ca samme tykkelse som alpakkaen. Garnet fikk litt pynt i form av perler i forskjellige hvite/grå/sølvfargede nyanser som ble tredd på en rayontråd før det ble spunnet sammen med to tråder av det hjemmespunnede garnet.

Dette prosjektet ble startet helt spontant i sofaen en kveld, så det er ikke strikket etter noe mønster, selv om det er veldig inspirert av et sjal jeg har strikket før. Fremgangsmåten er enkel: Legg opp sånn omtrent 7 masker, øk en maske i hver side, samt en maske på hver side av midten annenhver omgang. Siden det er strikket med en rille i hver farge er det lett å holde oversikten. Perfekt foran TVen!

Kanten ble en enkel volang hvor det er økt en maske med kast mellom hver maske etter at stripene er ferdigstrikket. Kastene har blitt strikket vridd for å unngå hull.


Her er favorittsjalet mitt, som jeg bruker hver eneste dag. Det er flaut å si det, men dette er et prosjekt jeg begynte på mens jeg var i mammaperm.. det begynner å bli en stund siden. I høst en gang ble det ferdig, og det er godt og varmt i austavinden Bodø er så kjent for..

Mønsteret er October Nursing Shawl (PDF) Og er strikket i riller med to omganger rettstrikk mellom. Liker effekten det får! Jeg strikket 12 striper med hver farge, og forskjøv fargeskiftene slik at 6 omganger overlappet hverandre. Kanten jeg har strikket på det andre sjalet er altså hentet fra dette.

Her er det brukt kun alpakka fra Garnstudio. Det går mye i det her siden jeg er så uheldig å bo bare noen få hundre meter unna Husfliden ;)

God helg!

Rundfelt mini-Marius

Frøkna har fått seg ny genser, denne gangen en Marius. Helt ny er den kanskje ikke, siden den har forsvunnet to ganger uten at vi har fått tatt den skikkelig i bruk. Jeg strikker ikke så ofte fra Sandnes-hefter, mye fordi jeg ikke er så veldig begeistret for konseptet "ingen oppskrift uten garn" som nesten alle norske produsenter kjører. Jeg finner mye jeg vil lage i heftene, men ingenting av det som presenteres er jo unikt, det er fullt mulig å finne en lignende gratis oppskrift fra nettet på noe man forelsker seg i i et hefte, med mindre det er de gamle, klassiske norske oppskriftene.
Her er altså Marius, i moderne utgave med rund sal som det så fint heter i oppskriften. Den er fra 0913 Til fjells-heftet fra Sandnes, og finnes i mange størrelser, helt fra 1 til 10 år. Jeg strikket fire år, og den ble litt romslig i skulderpartiet til frøkna som blir 4 i april. Den var derimot passe på lengden, så skal jeg strikke den igjen skal jeg være obs på det og gå en størrelse ned og heller legge på noen cm på bol og ermer.

Genseren skal strikkes i Smart, som jeg på ingen måte er noen fan av. Sandnes sin alpakka har akkurat samme fasthet, og fantes i fine "Marius-farger" så jeg byttet like så greit.
Likte dette mønsteret ganske bra, fint Marius-alternativ for oss som ikke liker å sy i ermer!

Hyl!

Jeg har en ny forretningside. Museum for mislykkede votteprosjekter. Her er et lite utvalg av mine forsøk på votter som ikke gikk helt etter planen. Enten blir de for store, for stygge,for lakserosa, for tynne eller for korte.
Jeg har mange ideer jeg vil sette ut i livet, og ofte ender det som dette. Argh!
Fair Isle-votten til venstre brukte jeg hele torsdag og fredag på å strikke, men så ble fellinga for stygg, og jeg orket ikke å prøve å finne på noe annet siden det allerede var andre ting som var litt feil, og vrangborden var utrolig kjedelig å strikke. Den svarte og hvite startet jeg på i går i sinne, og det viser seg altså at den blir for stor selv på pinne 1,5.
Sukk.
At det skal være så vanskelig!
Jeg tror jeg legger bort votter for ei stund, og fokuserer på noe annet. For eksempel mine to "egentlige" prosjekter; et sjal og en jakke.

Jeg tenkte jeg skulle skrive noe lurt om selverkjennelse, men jeg tror jeg dropper det. Tipper jeg er i gang med enda et håpløst votteprosjekt i løpet av veldig få timer.

Finansfruene er tilbake

Her om dagen var jeg på bokhandelen med helt andre planer, men måtte så klart innom den (altfor slunkne) strikkebokhylla. Der kom jeg over denne boka! Jeg var ikke klar over at Tine Solheim er tilbake med ny bok i år. Retromasker heter den altså, og føyer seg inn i rekken i kjent Solheim-stil med "litt" uvanlige ting, mildt sagt.

Jeg har et litt ambivalent forhold til Tine Solheims bøker av to grunner. Hun lager ting som jeg synes er helt horribelt grusomme. Det skal mye til å få et nesten helsvart plagg til å bli skrikende, men Tine Solheim klarer det med glans. Jeg har ingen spørsmål ved hennes håndarbeidstekniske ferdigheter, men noe av det hun lager ser rett og slett ut som det kommer rett fra formingssalen på Frogner barneskole. Litt snodig fasong og altfor mye dill strikket i dyrt garn og presentert i møblerte hjem/fjonge friluftsomgivelser.
Det andre jeg ikke liker er mange av bildene som prøver å fremstå som siste mote, men ender opp med å se ut som finansfruer med fritidsproblemer har funnet en ny arena for å eksponere seg selv. Ikke at jeg har noe i mot finansfruer, men noe av det som presenteres er kombinert med lårhøye YSL-støvletter, sotet øyesminke og knallrød leppestift. Helt klart nyskapende i forhold til andre strikkebøker, men for meg blir det bare unødvendig jåleri i ei bok som handler om strikk. Skikkelig overkill i mine øyne.

Dette skjørtet pekte seg ut som en av de fæleste tingene i boka, men jeg skjønner jo ideen. Grått skjørt med fletter er en god ide, frynsene er en ide veldig få vil kaste seg på, tipper jeg. Gjennom boka er det mange variasjoner over samme tema, men jeg savner en litt mer nedtonet utgave av de plaggene som har fått altfor mye dill i form av frynser. Det andre problemet er at når det ikke kler modellen en gang, hvem kler det da?

Men jeg tilgir Tine Solheim fort. Det som faktisk er litt retro i boka er en forlengelse av mønstrene på rundstrikkede gensere med perler og åttebladsroser/blomsterranker det har vært mulig å få tak i på husfliden en stund. Boka er spekket med gensere, vester, kjoler og jakker med rundfelt bol, og mange av dem er i tillegg pyntet med perler.

Noen av fargekombinasjonene er mye sprekere enn det jeg har tatt med her. Boka er stor, innholdsrik og spekket med ideer, det er umulig å ta med alt her.
Dette er ikke typiske retrofarger, faktisk er det lite av det å finne gjennom hele boka. Når jeg tenker rundfellt retrogenser ser jeg gjerne for meg noe hvitt, og så mønster av f.eks lys og mørk grønn eller to andre farger som er i "slekt". Det er det ikke her. Fargene er absolutt moderne, med et par unntak. Samme ide blir presentert i knallgul og en Holmenkollen park hotell-inspirert kombinasjon i rødt og gult. Litt som en 90-talls stue med brystpanel.

Denne jakken er min absolutte favoritt i boka. Jeg synes den er utrolig vakker, og MÅ lage den. Under er samme jakke i en annen fargekombinasjon. Begge er like nydelige, og jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilke farger jeg skal velge for min. Jeg tror begge er strikket i det nye alpakkagarnet fra Dale, som desverre er litt tykkere enn både Drops og Du store alpakka sitt garn. Det gjør fargevalget litt mer begrenset, men jeg skal dra og faktisk se på det garnet før jeg fordømmer det helt.

Et pluss med denne boka er at det ikke bare er damene som har fått noe nytt. Menn og barn er også presentert. Det er faktisk ganske mange gensere for menn her, men temaet for menn er kraftig nedtonet i forhold til det som er laget for damer. Noen fine gensere her, men ikke noe som umiddelbart traff øyet. Barnemønstrene følger egentlig de for voksne, enkelt og greit til gutter, utstaffert til jentene.

Alt i alt synes jeg denne boka er veldig ujevn, men jeg elsker rundfelling, perler og nedtonede farger som grå, brun, svart og lilla. Jeg kommer garantert til å strikke jakken, når jeg bare har tygd meg frem til riktig kombinasjon av farger. Verdt en kikk for den som vil eksperimentere litt videre fra Sandnes-hefter!

Årene gikk..

Tenk hvor lenge det er siden jeg har blogget!
Siden sist har det skjedd mye, hverdagen er helt annerledes enn sist jeg skrev et innlegg her. Dattera mi har fått flere diagnoser, og følges opp av både sykehus og forskjellige terapeuter . Jeg har blitt singel, startet på skole og trives kjempebra, selv om dagene av og til blir temmelig stressende med veldig mange ting som skal passe inn i en dag som allerede har altfor få timer.

På strikkefronten skjer det mye, 2010 var et særdeles produktivt år hvor jeg greide å fullføre mange prosjekter og strikke fornuftige ting istedet for å starte på votter på pinne 1,75 for så å legge dem bort og glemme dem før jeg dro ut pinnene og begynte på et nytt par håpløse votter på pinne 1,75... 2011 blir forhåpentligvis like bra, eneste forskjellen er at nå skal strikketøyet opp i lyset, jeg skal ta bilder og poste dem her!

Jeg er fristet til å si at det er godt å være tilbake, men tror jeg dropper det til jeg faktisk har postet et bilde av noe jeg har strikket ;)

Modelloppdrag? Nei takk!

Å få en toåring til å sitte i ro for noen bilder er litt av ei utfordring. Særlig når man helst vil ha bildene uten blits, og maur i rompa-modellen må sitte musestille for at det ikke skal bli for mye støy på bildene. Etter 237 bilder fant jeg noen få som faktisk var brukbare. Ikke verst.
Denne lua er strikket sånn høvelig etter mønster fra Adrian Bizilia, og heter Top Down Bonnet with Anime Character. Jeg har da droppet den animerte karakteren, og heller heklet en blomst, som har fått litt perlepynt i midten. Garnet er fra Shi Bui og heter noe ganske så fengende som "Sock". Kjøpt og betalt på Tjorven i Oslo. Jeg har aldri prøvd dette garnet før, og likte det utrolig godt. Ikke bare liker jeg fargen og den nesten-ensfargede effekten, men også tvinningen som ser litt ut som hjemmespunnet totrådsgarn. En liten rest Fairytale fra Du store alpakka har også fått være med som variasjon i blomsten.
Jeg har prøvd å strikke denne lua ørten ganger før, men noe har alltid gått galt.
1. feil: nakkefellingen i oppskriften er ikke spesielt pen, i allefall ikke det resultatet jeg har fått. Etter tips fra Ingvild strikket jeg noen masker mellom fellingene for å unngå en stygg "tut",eller hva jeg skal kalle det
2. feil: jeg har fulgt oppskriften slavisk med økinger og fellinger og endt opp med en altfor liten lue gang på gang.
3. feil: jeg innså ikke feil 2 før jeg hadde prøvd 5 ganger
Altså har jeg tre ferdigstrikkede utgaver av denne lua, og et par eksemplarer som skal i søppeldunken. Denne gangen har jeg bare økt i hver side til jeg tippet det var nok, og strikket nakkefellinger der jeg antok det ville være passende. Der dukker også 4. feil opp, jeg begynte for sent på dem, så den fikk ikke samme fasong som den skulle ha. Men den sitter fast på hodet uansett.
At det skal være så vanskelig å strikke ei lue!

Votter i lange baner

Små barn er en velsignelse, man kan strikke masse smått og søtt som blir ferdig uten altfor mye innsats, som f.eks votter. Jeg lager mange, og det hender faktisk noen av dem blir brukt. Dette votteparet er strikket etter mønster fra dronninga selv; Elizabeth Zimmermann. Du vet kanskje allerede at det er Mitered Mittens det er snakk om, et fantastisk enkelt mønster beskrevet over ni linjer i boka Knitters Almanac. I oppskriften skal man legge opp 48 masker på pinner som tilsvarer en fasthet på 18 masker pr 10 cm for en middels damevott. Jeg holdt meg til maskeantall og byttet til tynnere pinner og garn, og endte opp med et par votter jeg vil tippe passer til en fireåring. Vottene er strikket i Silk Garden Lite fra Noro, og de lange fargeskiftene i garnet er grunnen til at det på bildet ser ut som jeg er helt på jordet når det gjelder å klare å ta bilde av to votter som faktisk er et par. De er ikke veldig like, akkurat. Strikket av to forskjellige fargenummer, uvisst hvilke.

Neste par er litt mindre fargerike og litt større, ment å skulle passe en fullvoksen mann. Mønsteret heter All the Water, og kommer fra Through the Loops, bloggen med verdens vakreste overskriftbilde (eller hva man enn skal kalle det)
Jeg lagde dem ganske lik orginalen, i entrådsgarn. De er strikket av tidsriktig Eco Ull fra Marks & Kattens. Pent garn, men angret med en gang jeg begynte å strikke med det.. tror det tåler veldig lite. Enkelt og greit mønster som jeg har lyst å lage flere ganger Siste par er de morsomste vottene jeg noensinne har strikket! Eller muligens de nest morsomste, siden jeg laget to par. Mønsteret heter Original Sideways Mittens, og er laget av ei dame fra USA. Disse er perfekt TV-strikking/bil-strikking/restegarn-strikking/strikkekafe-strikking/hage-strikking/strikkenårhodetikketrengeråværeheltmed-strikking..
Mine er laget av en tråd Fabel og en tråd Alpakka fra Garnstudio på pinne 3, og de passet min toåring med en gang. Men de skled av før de fikk bånd. Jeg tror jeg må lage enda et par. Eller enda fler.

Mye å rope hurra for

Endelig tilbake, etter langt frafall, helt siden oktober. Jeg har verken vært på finne meg sjæl-reise til Burma eller opplevd noen kriser av ymse slag, håndarbeidslysten har bare vært ikke-eksisterende ei ganske god stund nå. Det kan det være mange grunner til, jeg velger å skylde på dataspill. Og litt latskap.

Men så fikk jeg plutselig et par bøker i posten! Så veldig plutselig var det kanskje ikke, siden jeg antar jeg var ved mine fulle fem da jeg bestilte dem, men likevel..
Material Obsession heter de, den ene er en oppfølger så tittelen innebærer også bokstavene "two".
Bøkene er ganske forskjellige, den første tar for seg ganske enkle former, og fargevalget er sprekt, men også ikke veldig oppsiktsvekkende. Oppfølgeren derimot er en eksplosjon av farger og mønstre i en miks av moderne og reproduksjoner, det er prosjekter bygd opp av buer, romber, sekskanter og fasonger du må ha spesialverktøy for å lage. Jeg liker selvsagt oppfølgeren best, siden jeg har en forkjærlighet for å gape over alt for mye.
Jeg har så lyst å bare grave frem alt jeg har av fargerikt tøy med masse mønster og sette i gang og sy! Dette er uten tvil den beste quilteboka jeg noensinne har sett. Hurra!

Det scrappes!

For ganske nøyaktig ei uke siden, så var jeg på scrappekurs på Smykkestein. Timene fløy, og jeg fikk masse inspirasjon til å fortsette med denne hobbyen jeg såvidt har prøvd meg på før. Jeg har famlet og ikke funnet helt ut av det, men nå ble jeg fortalt litt om hva som ser bra ut. Og det er jo godt å ha med seg.
Dette er ikke LO'en jeg lagde på kurs, men en jeg begynte med for et par dager siden. Jeg visste hva jeg ville ha, men manglet noe utstyr. I dag var jeg innom TreL på Alstad, og fikk med meg de siste bokstavene jeg manglet for å få den ferdig.

Historien bak bildene er Elina som er bare ei uke gammel, og har på seg sokkene som er med i LO'en. Teksten er "to bittesmå sokker -men fortsatt altfor store" Bildene er ikke teknisk gode, de er altfor kornete og mørke. Men likevel har de en betydning for meg, og jeg ville scrappe dem av den grunn. Papir og teknikker er jeg overhodet ikke inne på, men jeg kan prøve å forklare hva jeg har gjort. Bildene har smale rosa rammer av håndlaget papir. Helt bortkastet, jeg kunne brukt vanlig kartong. De er etter det montert på ensfarget brun kartong, hvor et par journaling ark og noen billetter er stukket under. Sokkene henger med klesklyper på ei snor som er et satengbånd, jeg lurte litt på hvordan jeg skulle få festet dem. Med lim på rull gikk det veldig greit. Pynten er litt ymse.. en stor, brun rub-on, flere blomster som har fått en glasstein eller knapp i midten, noen klistremerker og enda flere rub-ons. Jeg kjøpte pynten etterhvert som LO'en vokste frem, så sammenhengen ble ikke så veldig fremtredende..
Alfabetene er to forskjellige. De store bokstavene er av papp, opprinnelig uten farge. Jeg har gitt dem en omgang med stempelpute for å (nesten) få den fargen jeg ville ha. De små bokstavene er hvite klistrelapper jeg har skjært opp med skalpell og strøket samme stempelpute over. Likte effekten de fikk. Det blir nok gjort igjen!

Jeg famler fortsatt, men ikke så mye at jeg har lyst å droppe hele greia. Et nytt prosjekt er allerede i gang, forhåpentligvis litt mer ryddig enn denne.