Pause fra strikkinga

Det er som regel slik at så fort jeg får en ide, så baller det fryktelig på seg, og jeg starter på flere prosjekter som har en viss sammenheng med denne ene ideen. I dette tilfellet gjelder det soverom. Jeg har to stk, et lite stappfullt av leker - og et stort som ikke inneholder annet enn ei dobbelseng og et gammelt sminkebord fra 50-tallet da møbler skulle være små. Derfor fant jeg ut at frøkna og jeg rett og slett skal bytte soverom. Så får hun litt mer plass til lekene sine, og jeg får et mindre rom som er litt enklere å innrede penere.

Nytt soverom = nytt pledd. I den anledning fant jeg frem 16 nøster Eskimo som en gang skulle bli et vognteppe og noe annet jeg helt har glemt hva er. Jeg kjøpte noen flere nøster (ingen unnskyldning er for liten til å stikke innom Husfliden) og fant et mønster på noen særdeles storvokste oldemorruter på Garnstudio sine nettsider.

Jeg heklet mye mer før enn nå, men det var koselig å gjøre det igjen, selv om krok størrelse 10 er litt mer tull og ball enn en tynnere og mer håndterlig. Men det går unna! Etter under et døgns ivrig hekling er allerede 9 av 24 ruter ferdige. Dette er altså det første av veldig, veldig mange påbegynte teppeprosjekter jeg ser enden på. Hurra for store kroker!

Lue med jåleri

Det beste som finnes må være å gå i garnbutikker og bare tafse.
Se på farger, kjenne på nøster og fantasere om hva de hadde blitt fine som hvis man laget noe. Det skjedde også denne gangen, og jeg greide ikke å dy meg, men måtte kjøpe to nøster, selv om prisen var særdeles stiv. Og det var bare 68 meter på hvert nøste. Jeg klarte rett og slett ikke motstå en blanding av baby alpakka og hele 16% kasjmir, selv om to fattige nøster skulle koste meg 150 kroner!

De to nøstene passet bra til et prosjekt jeg hadde i kø på Ravelry, Mario Beret. Ei veldig enkel, litt posete lue som har blitt litt mer interessant ved å hekle på en rosett med litt filtet jåleri. Jeg følte meg ikke så bevandret i nålefilting, så løsningen for meg ble å sy på en blekksprut jeg virkelig håper ikke ruster, samt noen perler.
Så fant jeg ut at Kasjmir Alpakka egentlig ikke er så godt egnet til luer, med mindre de sitter litt strammere enn denne gjør. Garnet er altfor glatt, så jeg er redd den kommer til å skli ned i øynene både titt og ofte.
Jeg er veldig fristet til å kjøpe mer av garnet, men med den prisen blir det neppe akuelt. Hadde Sandnes derimot laget en tynnere versjon, kanskje noe i samme tykkelse som Sisu og Mini Alpakka, så hadde jeg virkelig ikke klart å la dem bli værende i butikken.

Hjemmespunnede småsaker

Av og til får jeg ideer, og ikke alle er like gode. I lang tid har jeg kikket litt på Folktale sitt Patchwork Handspun garn på Ravelry, og likt vottene folk har strikket av det. Uten noe nærmere analyse slet jeg løs små biter av fiber jeg mente kunne passe, og spant dette opp på et par timer. Ca 100 gram holdt akkurat til et par votter, og jeg klippet bort enkelte partier som ble for mørke eller rett og slett stygge. Nå kan mangt og meget sies om sluttresultatet, men jeg liker dem på et vis.
36 masker improvisert mønster på pinne 6 ble akkurat passe stort til mine hender.

Men i ettertid ser jeg at jeg burde holdt meg til ene enden av skalaen, ikke bare spunnet opp alt jeg fant for godt. Hadde jeg f.eks holdt meg til brun, rosa, hvit, gul og lilla hadde resultatet blitt ganske så annerledes. Kanskje noe som kan forsøkes senere. Men på den annen side; hvor mange par votter trenger man egentlig?

Et annet spinneprosjekt endte i denne lua, Gretel. Jeg er helt forelska i dette mønsteret! Ysolda er utrolig flink til å lage mønstre og presentere dem på en enkel måte, dette mønsteret forklarer enkelt hva du skal gjøre hver eneste omgang,og gjør det superenkelt å holde oversikt.Lua ser innviklet ut, men er det overhodet ikke. Det er helt klart mye fletting, og omgangene er temmelig drøye midtveis, men synes det gikk rimelig kjapt likevel.
Denne lua har jeg forsøkt meg på to ganger før, og begge gangene har det blitt mislykket. Grunnen til det er at jeg har valgt for tykt eller for stivt garn, og har endt opp med en stor ball på hodet som har fått meg til å se ut som en sopp!

Løsningen for meg for å få denne lua vellykket ble å bruke tynnere garn enn jeg har gjort før, ikke å gå opp på pinnestørrelse. Med 212 masker (tror jeg) på det meste blir denne ganske så romslig.


Garnet til denne er også hjemmelaget. Det er en silke/merino-blanding jeg kjøpte hos Spinnulla den gang da. Butikken ser ut til å være lagt ned nå, desverre. Dette er den fineste fiberen jeg noensinne har spunnet, pent behandlet og lett å dele i lange, tynne "garnpølser" som gjør at spinninga går betydelig fortere enn hvis man sitter og drar ut av fibertops av full bredde, slitt av i kortere stykker (som jeg har gjort før)