I mangel av et bedre uttrykk...

What's all the buzz about? Jeg har vært på diverse strikkefora lenge nok til å ha fått med meg side opp og side ned med lovprising av SELVESTE Wollmeise, den hellige gral innen sokkegarn. Guds gave til strikkeren. Det mest fantastiske av det fantastiske innen vanvittig fantastiske ting som produseres! Beklager overforbruket av ordet fantastisk, men skal man tro det som skrives, så er det det eneste ordet som er verdig for å beskrive denne nydeligheten i garnformat. Det lages tråder om når garnet en sjelden gang legges ut for salg, og ivrige tilhengere forteller ærbødig hvilke farger de har endt opp med denne gangen, og ikke minst hvor heldige de var som slapp til gitt at det er helt vanvittig trøkk på hun som farger dette garnet (aner jeg kanonisering snart?) Jeg har fulgt sånn halvveis med.

Men før eller siden blir selv den mest ihuga motstander hjernevasket. Fordi jeg ikke gidder å bruke fredagsformiddagene på å sitte og vente på at en garnbutikk på nett skal åpne, så kjøpte jeg second hand. Noen andres hellige stash, med andre ord. Endte opp med to nøster, og det første som slo meg var: Hva i svarte er dette...? Eller siden man er nordlending: ka farsken! Garnet kjentes ut som bomull! Det så også ut som bomull! Er det en ting i verden jeg misliker mer enn lutefisk og pushy rullatordamer, så er det bomullsgarn. Særlig sånn stivt som snurrer alle veier og sliter huden av fingrene før man er ferdig med opplegginga.

Vel. Dette var ikke SÅ ille. Det var egentlig ganske greit til mistenkt bomullsgarn å være. Dessuten er jo fargen fin? Magnolie dark heter den, forresten. Men altså, jeg ble på ingen måte imponert, så jeg spør igjen: Hva er egentlig så fantastisk med Wollmeise? Sjalet ja.. Det har nok de fleste sett før. Haruni med glattstrikket "kropp". Jeg klødde meg litt i hodet underveis, men endte opp med 249 masker før jeg begynte på mønsterkanten. For de som har sett på mønsteret, så vil dette si at jeg droppa mønster A, og kutta ut noen økinger og fellinger mellom bladene på mønster B, som er kanten. Å felle av med heklekrok var noe nytt for meg, artige greier! Det er laget løkker på 6 luftmasker mellom hver 3 eller 4 masker som er heklet sammen, alt etter hvordan det passet med mønsteret. Kanskje det bare er inbilning, men mener dette gikk fortere enn å felle av på den "konvensjonelle" metoden, kanskje fordi det ikke finnes noe som er kjedeligere enn ei laaang avfelling etter å ha strikket et sjal fra nakken og ned.

I mål!

Hva gjør man egentlig på en 10 timer lang busstur til Sverige, for så å leve campinglivets glade dager ei drøy uke? Hekler, så klart! De som har lest bloggen min vet kanskje at jeg er fryktelig god på å begynne på tepper og pledd, men veldig lite flink til å fullføre dem.. (se nest nyeste post, enda et feilet pleddprosjekt) Noe har blitt gitt bort, noe kastet og mesteparten bare glemt.. Dette kom jeg altså i mål med, og det tok faktisk under et år i tillegg!

Dette er ei oppskrift fra Garnstudio. Garnet er Delight, også det som brukes i orginalen. Jeg har brukt lilla Sandnes mini-alpakka for å hekle sammen rutene, og lage en bølgekant rundt. Gikk litt bort fra orginaloppskrift ved sammenhekling, men har ellers holdt meg til det som skal gjøres. 140 ruter ble det til slutt, og jeg mener det gikk med 14 nøster totalt, pluss garn til kant og sammenhekling. Har prøvd å kjøpe de mest fargerike utgavene av Delight for at pleddet ikke skulle bli så mørkt, men synes kanskje ikke jeg lyktes så veldig bra med det. Har litt lyst å kjøre i gang med en ny utgave, men da ved å bruke et av sokkegarnene fra Noro som har litt mer interessante fargesammensetninger.