Modelloppdrag? Nei takk!

Å få en toåring til å sitte i ro for noen bilder er litt av ei utfordring. Særlig når man helst vil ha bildene uten blits, og maur i rompa-modellen må sitte musestille for at det ikke skal bli for mye støy på bildene. Etter 237 bilder fant jeg noen få som faktisk var brukbare. Ikke verst.
Denne lua er strikket sånn høvelig etter mønster fra Adrian Bizilia, og heter Top Down Bonnet with Anime Character. Jeg har da droppet den animerte karakteren, og heller heklet en blomst, som har fått litt perlepynt i midten. Garnet er fra Shi Bui og heter noe ganske så fengende som "Sock". Kjøpt og betalt på Tjorven i Oslo. Jeg har aldri prøvd dette garnet før, og likte det utrolig godt. Ikke bare liker jeg fargen og den nesten-ensfargede effekten, men også tvinningen som ser litt ut som hjemmespunnet totrådsgarn. En liten rest Fairytale fra Du store alpakka har også fått være med som variasjon i blomsten.
Jeg har prøvd å strikke denne lua ørten ganger før, men noe har alltid gått galt.
1. feil: nakkefellingen i oppskriften er ikke spesielt pen, i allefall ikke det resultatet jeg har fått. Etter tips fra Ingvild strikket jeg noen masker mellom fellingene for å unngå en stygg "tut",eller hva jeg skal kalle det
2. feil: jeg har fulgt oppskriften slavisk med økinger og fellinger og endt opp med en altfor liten lue gang på gang.
3. feil: jeg innså ikke feil 2 før jeg hadde prøvd 5 ganger
Altså har jeg tre ferdigstrikkede utgaver av denne lua, og et par eksemplarer som skal i søppeldunken. Denne gangen har jeg bare økt i hver side til jeg tippet det var nok, og strikket nakkefellinger der jeg antok det ville være passende. Der dukker også 4. feil opp, jeg begynte for sent på dem, så den fikk ikke samme fasong som den skulle ha. Men den sitter fast på hodet uansett.
At det skal være så vanskelig å strikke ei lue!

Votter i lange baner

Små barn er en velsignelse, man kan strikke masse smått og søtt som blir ferdig uten altfor mye innsats, som f.eks votter. Jeg lager mange, og det hender faktisk noen av dem blir brukt. Dette votteparet er strikket etter mønster fra dronninga selv; Elizabeth Zimmermann. Du vet kanskje allerede at det er Mitered Mittens det er snakk om, et fantastisk enkelt mønster beskrevet over ni linjer i boka Knitters Almanac. I oppskriften skal man legge opp 48 masker på pinner som tilsvarer en fasthet på 18 masker pr 10 cm for en middels damevott. Jeg holdt meg til maskeantall og byttet til tynnere pinner og garn, og endte opp med et par votter jeg vil tippe passer til en fireåring. Vottene er strikket i Silk Garden Lite fra Noro, og de lange fargeskiftene i garnet er grunnen til at det på bildet ser ut som jeg er helt på jordet når det gjelder å klare å ta bilde av to votter som faktisk er et par. De er ikke veldig like, akkurat. Strikket av to forskjellige fargenummer, uvisst hvilke.

Neste par er litt mindre fargerike og litt større, ment å skulle passe en fullvoksen mann. Mønsteret heter All the Water, og kommer fra Through the Loops, bloggen med verdens vakreste overskriftbilde (eller hva man enn skal kalle det)
Jeg lagde dem ganske lik orginalen, i entrådsgarn. De er strikket av tidsriktig Eco Ull fra Marks & Kattens. Pent garn, men angret med en gang jeg begynte å strikke med det.. tror det tåler veldig lite. Enkelt og greit mønster som jeg har lyst å lage flere ganger Siste par er de morsomste vottene jeg noensinne har strikket! Eller muligens de nest morsomste, siden jeg laget to par. Mønsteret heter Original Sideways Mittens, og er laget av ei dame fra USA. Disse er perfekt TV-strikking/bil-strikking/restegarn-strikking/strikkekafe-strikking/hage-strikking/strikkenårhodetikketrengeråværeheltmed-strikking..
Mine er laget av en tråd Fabel og en tråd Alpakka fra Garnstudio på pinne 3, og de passet min toåring med en gang. Men de skled av før de fikk bånd. Jeg tror jeg må lage enda et par. Eller enda fler.

Mye å rope hurra for

Endelig tilbake, etter langt frafall, helt siden oktober. Jeg har verken vært på finne meg sjæl-reise til Burma eller opplevd noen kriser av ymse slag, håndarbeidslysten har bare vært ikke-eksisterende ei ganske god stund nå. Det kan det være mange grunner til, jeg velger å skylde på dataspill. Og litt latskap.

Men så fikk jeg plutselig et par bøker i posten! Så veldig plutselig var det kanskje ikke, siden jeg antar jeg var ved mine fulle fem da jeg bestilte dem, men likevel..
Material Obsession heter de, den ene er en oppfølger så tittelen innebærer også bokstavene "two".
Bøkene er ganske forskjellige, den første tar for seg ganske enkle former, og fargevalget er sprekt, men også ikke veldig oppsiktsvekkende. Oppfølgeren derimot er en eksplosjon av farger og mønstre i en miks av moderne og reproduksjoner, det er prosjekter bygd opp av buer, romber, sekskanter og fasonger du må ha spesialverktøy for å lage. Jeg liker selvsagt oppfølgeren best, siden jeg har en forkjærlighet for å gape over alt for mye.
Jeg har så lyst å bare grave frem alt jeg har av fargerikt tøy med masse mønster og sette i gang og sy! Dette er uten tvil den beste quilteboka jeg noensinne har sett. Hurra!