lørdag 5. februar 2011

Finansfruene er tilbake


Her om dagen var jeg på bokhandelen med helt andre planer, men måtte så klart innom den (altfor slunkne) strikkebokhylla. Der kom jeg over denne boka! Jeg var ikke klar over at Tine Solheim er tilbake med ny bok i år. Retromasker heter den altså, og føyer seg inn i rekken i kjent Solheim-stil med "litt" uvanlige ting, mildt sagt.

Jeg har et litt ambivalent forhold til Tine Solheims bøker av to grunner. Hun lager ting som jeg synes er helt horribelt grusomme. Det skal mye til å få et nesten helsvart plagg til å bli skrikende, men Tine Solheim klarer det med glans. Jeg har ingen spørsmål ved hennes håndarbeidstekniske ferdigheter, men noe av det hun lager ser rett og slett ut som det kommer rett fra formingssalen på Frogner barneskole. Litt snodig fasong og altfor mye dill strikket i dyrt garn og presentert i møblerte hjem/fjonge friluftsomgivelser.
Det andre jeg ikke liker er mange av bildene som prøver å fremstå som siste mote, men ender opp med å se ut som finansfruer med fritidsproblemer har funnet en ny arena for å eksponere seg selv. Ikke at jeg har noe i mot finansfruer, men noe av det som presenteres er kombinert med lårhøye YSL-støvletter, sotet øyesminke og knallrød leppestift. Helt klart nyskapende i forhold til andre strikkebøker, men for meg blir det bare unødvendig jåleri i ei bok som handler om strikk. Skikkelig overkill i mine øyne.

Dette skjørtet pekte seg ut som en av de fæleste tingene i boka, men jeg skjønner jo ideen. Grått skjørt med fletter er en god ide, frynsene er en ide veldig få vil kaste seg på, tipper jeg. Gjennom boka er det mange variasjoner over samme tema, men jeg savner en litt mer nedtonet utgave av de plaggene som har fått altfor mye dill i form av frynser. Det andre problemet er at når det ikke kler modellen en gang, hvem kler det da?

Men jeg tilgir Tine Solheim fort. Det som faktisk er litt retro i boka er en forlengelse av mønstrene på rundstrikkede gensere med perler og åttebladsroser/blomsterranker det har vært mulig å få tak i på husfliden en stund. Boka er spekket med gensere, vester, kjoler og jakker med rundfelt bol, og mange av dem er i tillegg pyntet med perler.

Noen av fargekombinasjonene er mye sprekere enn det jeg har tatt med her. Boka er stor, innholdsrik og spekket med ideer, det er umulig å ta med alt her.
Dette er ikke typiske retrofarger, faktisk er det lite av det å finne gjennom hele boka. Når jeg tenker rundfellt retrogenser ser jeg gjerne for meg noe hvitt, og så mønster av f.eks lys og mørk grønn eller to andre farger som er i "slekt". Det er det ikke her. Fargene er absolutt moderne, med et par unntak. Samme ide blir presentert i knallgul og en Holmenkollen park hotell-inspirert kombinasjon i rødt og gult. Litt som en 90-talls stue med brystpanel.

Denne jakken er min absolutte favoritt i boka. Jeg synes den er utrolig vakker, og MÅ lage den. Under er samme jakke i en annen fargekombinasjon. Begge er like nydelige, og jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilke farger jeg skal velge for min. Jeg tror begge er strikket i det nye alpakkagarnet fra Dale, som desverre er litt tykkere enn både Drops og Du store alpakka sitt garn. Det gjør fargevalget litt mer begrenset, men jeg skal dra og faktisk se på det garnet før jeg fordømmer det helt.

Et pluss med denne boka er at det ikke bare er damene som har fått noe nytt. Menn og barn er også presentert. Det er faktisk ganske mange gensere for menn her, men temaet for menn er kraftig nedtonet i forhold til det som er laget for damer. Noen fine gensere her, men ikke noe som umiddelbart traff øyet. Barnemønstrene følger egentlig de for voksne, enkelt og greit til gutter, utstaffert til jentene.

Alt i alt synes jeg denne boka er veldig ujevn, men jeg elsker rundfelling, perler og nedtonede farger som grå, brun, svart og lilla. Jeg kommer garantert til å strikke jakken, når jeg bare har tygd meg frem til riktig kombinasjon av farger. Verdt en kikk for den som vil eksperimentere litt videre fra Sandnes-hefter!

4 kommentarer:

Guro sa...

Jeg er helt enig i din vurdering, og noen ganger har jeg fått regelrett latterkrampe av plaggene som er vist. Jeg har de to andre bøkene, men ender alltid opp med næææh. Det var visst ikke noe for meg likevel.

Det var mye fint i denne boka, men da som du sier de fine jakkene med rundfelling. Der syns jeg igrunn det finnes mye som er vel så fint fra garnprodusentene, egentlig, eller min personlige favoritt: Islandske mønster.

Hanne sa...

For en fantastisk treffende beskrivelse av boka! Jeg har den selv, og blar fort-fort forbi "sirkusantrekkene" - men faller heelt til ro ved de gode, gamle klassikerne, som har fått veldig bra prikk over i'en.

Takk for skreikommentar - hvorfor hulker du? Kan du ikke spise fisk?

Hyggelig å dumpe innom en ny blogg, har ikke rukket å lese mye i den, og jeg ser du har hatt et langt opphold med mange viderverdigheter i tilværelsen.

Det blir morsomt å følge deg videre - vi er jo nærmest naboer ;)

Pludrehanneklem

HanneJ sa...

Jo, jeg kan spise fisk, men vet ikke helt om jeg tør å hive meg rundt og prøve å kopiere mammas færskfesk ;) tror det blir en blek kopi

Annepålandet sa...

Haha, meget bra bokanmeldelse! Man kan jo ofte lure på hva, eller hvem, Tine Solheim tenker på - men så glimter hun til med noen gullkorn. Jeg har også funnet min genserfavoritt i denne boka. Men skjørtet med frynser strikker jeg IKKE!